Blogg

Ensomhet tar ikke ferie

På Norgesglasset på NRK Radio i dag handlet det om ensomhet. Ensomhet tar ikke ferie sa representanten fra Kirkens SOS så treffende. Gjennom sommeren får kontakttelefon deres så mye som 23.000 henvendelser. De som tar i mot telefonene er ikke der for å gi råd men for å lytte og gi oppmerksomhet. For mange er dette den eneste kontakten de har med omverdenen den dagen …

I et av verdens beste land å bo i er dette en virkelighet. En kan jo lure på om de som ringer inn er enig i at de bør være så lykkelig over å bo i et slikt «vinnerland» Disse tallene er selvsagt også bare toppen av isfjellet. Det sitter nok langt inne for ensomme å ringe en slik tjeneste. De fleste innfinner seg nok med sin skjebne bak lukkede dører og en stillhet som sakte men sikkert påfører psykiske og fysiske følgeskader. Etterhvert tar det offentlige over, når det har blitt ille nok …

Hvor er familien, venner, naboer og frivillige? Hvem har ansvaret -staten? Det spiller egentlig ingen rolle hvem som har ansvaret for det vil uansett ikke være midler til å løse dette problemet i et samfunn som vil få problemer med et synkende antall skattebetalere per trengende innbygger …. Oljen varer heller ikke evig, og alle kan ikke jobbe i helsesektoren helller

Ensomhet er for udefinert til at en kan fordele ansvar og oppgaver. Ensomhet løses egentlig bare gjennom holdningsendring. Gjennom at vi alle tar litt ansvar for våre nærmeste omgivelser. Men hvordan kommer en i kontakt med ensomme. Det er ofte skambelagt og til og med vanskelig å innrømme overfor seg selv. Da vi etablerte TwoMinutes.no lå drivkraften i å lansere noe som virkelig kunne gjøre en stor forskjell for titusenvis av mennesker. Det mest geniale er egentlig at det er vanskelig å definere hvem som får hjelp. Den som krediteres som hjelper kan fort være den ensomme. Det å hjelpe andre, det å være til nytte er kanskje den beste terapien en kan oppleve. TwoMinutes.no dreier seg om å endre holdninger. Det kommer til å ta tid og det vil kreve is i magen. Ikke lett for oss som er utålmodige av natur, men vi har vel neppe noe valg. Noe må gjøres og TwoMinutes.no er lansert …

Hvis du ikke har tid, så ikke les dette …

For noen år siden tok jeg en coachingutdannelse som jeg lærte mye av. På veien frem til sertifisering skrev jeg en oppgave hvor vi modellerte lærere med udiskutabelt suksess. Gjennom dybdeintervjuer og ulike coachingverktøy avdekket vi suksessfulle fellesnevnere som andre kunne lære av, og implementere. Lærerne var svært ulike som typer og oppgaven var derfor ikke helt enkel, men en ting var veldig tydelig —alle lærerne trakk frem viktigheten av å SE hvert enkelt individ i klassen. Når jeg sier «SE» så mener jeg å virkelig se. Ekte interesse, tid til å lytte til hver enkelt, og med det bevise at du bryr deg gjennom ekte engasjement. Dette er kanskje ikke så overraskende funn. Det er vel noe vi alle egentlig vet, men som vi likevel synder mot. I en travel hverdag har vi ofte nok med oss selv og våre nærmeste. Synd, for det koster lite å gjøre en stor forskjell. Elevene blomstret og lærernes motivasjon økte naturlig nok i takt med at de så effekten av sine meningsfulle resultater. Vi enten er,  eller omgir oss med, mange ensomme mennesker. Ensomhet synes ofte ikke så godt bak vellykkethetmasker. Det er ikke alltid så lett å fortelle at man kjenner på ensomhet. Stoltheten stopper mange av oss, og det kan være lett å heller søke mot vår  vår gode venn — TV …

TwoMinutes er for mennesker som lytter både til hjerte og hjerne. Du skal gi fordi det er godt å gi, men samtidig er det en rettferdighet i at de som gir også skal få noe tilbake når de eller deres nærmeste selv trenger hjelp. Hjelper du noen i 20 minutter får du 20 minutter på tidkontoen din, som du kan bruke eller gi bort ved behov. 

Hvorfor kan vi ikke bare gi uforbeholdent?

Hvorfor må vi få noe igjen for å gi, kan vi ikke bare gi for å være snille, gi fordi det er godt å gi, gi for å skape et bedre samfunn?

Om ikke ordrett så var dette essensen i tilbakemeldingen  fra en bekjent, da jeg i et selskap fortalte henne om TwoMinutes.no Hun var litt skeptisk til at  frivillighet skal omgjøres til verdier som kan settes på en konto, og på mange måter bli en del av det kapitalistiske system. Jeg har bare lyst til å gi jeg sa hun, jeg vil ikke ha noe igjen for det, gleden av å gi er mer enn bra nok for meg …

Flott at det finnes slike mennesker, det gir håp for dette konseptet. Det er nok en slik grunntanke som kommer til å bli bærende for suksess. Vi tror gleden ved å gi vil ligge i bunnen for at TwoMinutes skal gjøre en forskjell. 

Så hvorfor har vi da innført en tidkonto hvor tiden du hjelper andre blir registrert som en verdi som du senere kan ta ut når du eller noen du er glad i selv trenger tid? Svaret på det er enkelt. Det finnes allerede systemer for de som bare vil gi uten forbehold. Det heter frivillighetssentraler og finnes i alle kommuner i landet. De gjør en kjempejobb med små ressurser, men er dessverre ingen stor suksess om en ser på hva slags bidrag dette gir i forhold til det enorme behovet som allerede eksisterer og som vil vokse seg dramatisk mye større i årene som kommer (les eldrebølgen) Det er tre problemer med frivillighetssentralene. Det er alt for få ildsjeler som stiller opp, de som jobber for dem får oppgaver som de ofte ikke har spesiell kompetanse på eller som fremstår som lystbetonte, og det er dårlige systemer for å koble Ildsjeler med de som trenger hjelp. Ildsjeler en enorm ressurs for samfunnet, men det ligger også litt i ordet at de kan «brenne»ut …

TwoMinutes er noe nytt og annerledes. Det tar det beste fra hjertet og kombinerer det med hjernens viktige evne til å vurdere kost opp mot nytte. Men til alle dere som ikke vil ha noe tilbake – dere trenger ikke spare tiden til dere selv. Doner den bort til noen du er glad i, eller om dere vil så kan dere overføre tiden til TwoMinutes som vil gi den til et godt formål. Kanskje har noen lyst til å plukke plast og søppel på strendene før barna skal leke der til sommeren. Vi organiserer noen som rydder og gir tiden du har donert til dem. Om de selv vil bruke tiden eller gi den bort til noen andre bestemmer du selv. Vi i TwoMinutes.no tror vår løsning kan aktivisere nye grupper med hjelpende hender og varme hjerter, men her er det målet som er viktig —ikke veien dit. Hjelp folk du er glad i, meld deg hos frivillighetssentraler, kontakt hjelpeorganisasjoner eller registrer deg på TwoMinutes.no

Målet er et varmere samfunn der vi enkelt gjør noe med en enorm folkesykdom som heter ensomhet. 

Vi har alle to minutter eller mer vi kan gi til noen somt trenger det. Registrer deg som hjelper på TwoMinutes.no

Vi liker å gjøre opp for oss

Det finnes så vidt jeg vet minste en frivillighetssentral i alle kommuner i Norge. Disse har i en årrekke gjort en viktig jobb for mange trengende, og koblet folk som vil hjelpe opp mot et enormt behov for hjelp. Min tante tok kontakt med sin lokale sentral, men skjønte fort at det var svært liten kapasitet, og at de nok dessverre ikke kunne hjelpe henne med hennes behov. Etter først å ha fått denne beskjeden som hun hadde full forståelse for, ble hun imidlertid igjen kontaktet og fortalt at de likevel skulle forsøke å hjelpe henne litt. I mellomtiden hadde hun imidlertid fått tenkt seg om og skjønte at hun nok økonomisk sett var mer privilegert enn den jevne bruker de hadde et tilbud til. Hun takket derfor nei til deres hyggelige tilbud da hun skjønte at det sikkert var andre der ute som trengte deres tjenester mer enn henne.
Dette bringer meg inn på dette blogginnlegget poeng. I en større undersøkelse gjort for TwoMinutes var villigheten til å betale for frivillighetstjeneste overraskende stor. Kanskje ikke så rart likevel dersom prisen er sympatisk. Når vi betaler for noe føler vi at vi kan ta i mot med god samvittighet. TwoMinutes hadde et møte med en fremtredende person i Oslo Kommune som understøtter resultatet av denne undersøkelsen. «Ta dere betalt» var hans klare råd. De som ikke selv har opparbeidet seg tid på sin tidkonto må betale 1 krone per minutt eller 60 kroner timen som ikke skremmer så mange. Som vår mann i Oslo kommune sa «ting som er gratis blir ikke tatt på alvor, vi liIker å gjøre opp for oss»

Da min tante hørte om TwoMinutes første gang var hun veldig tydelig på at dette var noe hun likte. «Jeg er avskåret fra å bidra selv av helsemessige årsaker men betaler gjerne noe – jeg kan ikke betale så mye men TwoMinutes prisen tåler jeg» sa hun.

Mye kan undersøkes her i verden, men en er aldri riktig sikker på konklusjonene likevel. Undersøkelser kan manipuleres gjennom spørsmålsstilling, men her er det er logikk i svarene vi fikk. De fleste av oss liker å gjøre opp for seg. Det er slitsomt å kjenne på følelsen av å være en byrde for andre.

Penger er ikke alt her i livet, men når vi sier at tid er verdens fineste valuta så er det jo greit å vite at det finnes tradisjonelle cash alternativer for alle de som ikke er i stand til å spare opp tid som senere kan brukes.

Det er noen som har det …

Jeg gikk gjennom Frognerparken i dag. På alle gressplener satt folk og koste seg meg grill og flasker som så ut som øl, men som sikkert ikke var det da der jo ikke er lov på offentlig område …

Folk i Norge vet å sette pris på sommerdager når de dukker opp. Vi vet ikke hvor mange av dem vi får … Smil, latter, kjærlighet, kjennskap, vennskap og sosiale liv så langt øyet rakk. Verdien av dette er enorm og bidrar faktisk til positive resultater i regnskapet i et velferdssamfunn. Depresjon, ensomhet og utenforskap påfører skader og følgeskader som samfunnet vil slite med å betale for i årene som kommer. Fire av ti eldre føler seg ensomme, og så mange som tre av ti yngre er ensomme. Det er veldig lett å få folk ut av ensomhet, men det er svært vanskelig å komme seg ut av det selv. Stolthet, sjenanse og negativ erfaring skaper skjold en gjemmer seg bak. Ikke lett å si til en fremmed eller en venn at en kjenner seg ensom … Ja for det er mulig å være ensom blant venner også. Kanskje har de så mye med seg og sitt at en knapt sees lenger …

TwoMinutes.no løser ikke dette problemet. Det er det bare du som kan. Hjertevarme løses ikke av fine ord, teknologi eller medisiner. Det er konkrete møter mellom mennesker som gjør en forskjell -en stor forskjell. TwoMinutes skal skape møteplassen, men møteplasser er verdiløse uten mennesker som kan og vil noe mer enn bare å tenke på seg selv. Nå er løsningen i TwoMinutes laget slik at den som gir skal få, men vi tror ikke det er det som motiverer deg. Gleden av å gi må ligge til grunn i all frivillighet, også lystbetont frivillighet som en finne på TwoMinutes.no

Ensomhet

Lytter til ensomhetens stillhet
Lyden, av at ingen bryr seg
Hva jeg tenker på, er det ingen som vet
Ingen, for det er ingen som spør meg …

Venner er borte, de falt ifra
Alderen tok dem, naturens gang
Familien opptatt, kommer ikke ifra
Reisevei blir så alt for lang

Triste dager, årene går
Venter, på den endelige stillhet
Fremdeles hører jeg hjertet slår
Men hvor lenge, er det ingen som vet …

Min mor er skeptisk til TwoMinutes.no

Som en av gründerne av TwoMinutes.no har jeg naturlig nok presentert konseptet for min mor på 78 år,  som jo kan være i målgruppen. Hun har hele veien vært skeptisk og gitt motstand som er viktig i en utviklingsfase. Nå skal det sies at hun har vært skeptisk både til PC, nettbank, smarttelefon, nettbrett og mye annet som har blitt en del av hennes hverdag etter en tilvenningsfase. En trenger ikke være 78 år for å kjenne på aversjon mot nye ting. De fleste av oss trives best innenfor kjente rammer.
Jeg tror min mor etterhvert vil bli både en som trenger hjelp og som yter hjelp. På noen områder er hun en stor ressurs for andre, mens hun andre ganger trenger hjelp både på grunn av manglende kompetanse og helse. For egen selvfølelse er det godt å passe inn i begge grupper. De fleste av oss liker å være til nytte. Likevel er det nok mange som ikke har noen mulighet fr å hjelpe, men som bare trenger hjelp. Dette er en gruppe som ikke først kan opparbeide seg tid på sin tidkonto gjennom å hjelpe andre, men som må kjøpe seg tid. Det er akkurat slik det skal være. Alle som trenger hjelp skal få hjelp. Prisen per minutt er på en krone og omregnet til timepris blir det 60 kroner. Det er en sympatisk pris som gjør at de fleste har en mulighet til å få hjelp. Sammenlignet med tradisjonell privat hjemmehjelp er prisen nærmest symbolsk.
På hvert kjøpte minutt går også 25% av summen til et veldedig formål. Sosialt entrepenørskap dreier seg om å skape varmere samfunn og TwoMinutes tar mål av seg ril å bli en viktig aktør på dette området. Det er du som hjelper som skaper varmen, mens TwoMinutes.no tilrettelegger for at folk finner hverandre. På den måten blir hverdagen litt bedre for deg selv og andre.

Kommenter gjerne på denne bloggen. Dynamikken ligger i ris og ros. Konstruktive tilbakemeldinger er selve grunnlaget for all utvikling.

Atle Øi

Forskning på helse gir oss stadig lengre liv, men spørsmålet er om det gir oss et liv lenger …

Utvikling av velferdsteknologi handler om å effektivisere omsorgsarbeid. Kan en erstatte mennesker med billigere innsatsfaktorer er det mye penger å spare. Den voldsomme veksten i antall eldre er i kombinasjon med lengre levealder en stor økonomisk utfordring. Penger er heller ikke svaret. Norge kan ikke bare satse på helsepersonell, noen må også tjene penger i andre sektorer som gir staten inntekter.
Velferdsteknologi favner bredt og eksempler på dette er kameraovervåking, medisindispensere og mere effektive rutiner hos de som jobber i bransjen. Alt dette er viktig og nødvendig, men det er et paradoks at den omfattende samfunnsutfordringen – Ensomhet, neppe løses med flere tekniske hjelpemidler. Forskning på helse gir oss stadig lengre liv, men spørsmålet er om det gir oss et liv lenger …

Det er ikke fruktbart å frykte fremtiden. Den kommer uansett og den vil innebære store forandringer. Likevel skal vi ikke bare godta alt. Elektronisk omsorg alene er ikke det vi vil ha. Vi vil ha ekte mennesker rundt oss, mennesker som hører på hva vi har å si, mennesker som ser oss, som ler sammen med oss. Teknologi har ikke humoristisk sans — i alle fall ikke foreløpig :-). Vi vil ha mennesker med empati, følelser, feil og sårbarhet, og vi vil ikke leve lenger om det ikke også innebærer livskvalitetet

Dette bakteppet er grunnlaget for at TwoMinutes.no ble etablert. Vi vet at politkerne ikke har svaret på denne utfordringen, og tradisjonell frivillighet er hjertevarmt men monner ikke. Alt for få melder seg til frivillighetssentralene og det er også forståelig. Det vil alltid finnes noen ildsjeler som kan gi og gi uten å få, men det er både urealistisk og urimelig at noen veldig få mennesker skal gjøre alt. Svaret ligger i at vi alle må bidra litt — alt fra to minutter og mer i ledige stunder. Siden vi ikke kan tvinges til dette må vi tenke nytt. Vi mener at TwoMinutes gjør nettopp dette. Vi har innført en helt ny valuta der du tjener opp tid på tidkontoen din når du hjelper noen, og tar ut tid når du selv eller noen du er glad i trenger hjelp. Vi har også et system som gjør det mulig å kjøpe minutter dersom du ikke har tid på kontoen. Nettsiden er laget slik at vi kobler de som kan hjelpe med de som trenger hjelp. Viktigst av alt er at frivilligheten er lystbasert. Du velger selv hva du vil hjelpe til med, og mange vil nok inkludere mennesker i aktiviteter de ville gjort uansett.

TwoMinutes gjorde for en tid tilbake en markedsundersøkelse som viste at folk ønsker å hjelpe andre, og at det er nok av de som trenger både praktisk hjelp og har behov for noen å snakke med. Det gir godt håp om at denne tjenesten kan bli en kreativ løsning på et stort problem. Ensomhet er i følge helseministeren like farlig som røyking, men dessverre ikke like lett å sette inn tiltak mot. Vi trenger et varmere samfunn og det er en kollektiv oppgave. Vi har alle to minutter å avse om vi er ærlige med oss selv …